Rådet for dyreetikk har mottatt en henvendelse fra en privatperson om at avbryting av klør fra levende krabber utføres i Norge og at krabbene deretter kastes levende tilbake i sjøen.
Rådet for dyreetikk har innhentet informasjon fra Møreforskning Ålesund (”Håndbok om taskekrabben, biologi, sortering og kvalitet, fangstbehandling” av Astrid K. Woll). Ved avbryting skjer bruddet vanligvis ikke på det forutbestemte stedet hvor krabben naturlig kan ”slippe” klørne når den utsettes for stress eller angrep. Ved naturlig ”slipp” av en klo vil blødningen raskt stoppe og en ny klo vil dannes i løpet av 2-3 skallskifter. Avbryting fører til større blødninger, krabben setter inn ekstra ressurser på å reparere skaden, mattilgangen hindres og veksten hemmes. Det hevdes at avbryting av klørne i de fleste tilfeller fører til at krabben dør.
I lov om dyrevelferd § 9. Medisinsk og kirurgisk behandling står følgende:
Medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet.
Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner.
EU-regelverket forbyr også avbryting av krabbeklør:
I COUNCIL REGULATION (EC) No 850/98 of 30 March 1998 for the conservation of fishery resources through technical measures for the protection of juveniles of marine organisms
Article 18
4. (a) Edible crabs may only be retained on board whole and may only be landed whole.
(b) However, a maximum of 5 % by weight of the total catch of edible crabs or parts thereof retained on board or landed may consist of detached claws.
Rådet har forespurt flere personer som bekrefter at avbryting av krabbeklør på levende krabber utføres i Norge, og at krabbene etterpå kastes levende tilbake i sjøen. Dette er etter Rådets syn forbudt i henhold til lov om dyrevelferd. Dersom informasjonen vi har mottatt er riktig, ber vi om at Mattilsynet går ut med informasjon, og om nødvendig følger opp med andre tiltak, slik at praksisen med avbryting av krabbeklør på levende krabber i Norge opphører. Skal klørne brytes av krabbene, må de først drepes/knuses. Det er som nevnt ovenfor ulovlig og misforstått naturvennlighet å sette ut igjen krabbene etter at klørne er brukket av.
Brevet sendes i kopi til Fiskeridirektoratet, som vi anmoder om å bidra med aktuell informasjon/aktuelle tiltak slik at den omtalte praksis som Rådet for dyreetikk anser som uakseptabel kan opphøre.