Avgitt november 1997
Vinteren 1996/97 sultet et større antall tamrein i Finnmark ihjel. Vintern var hard og uvanlig snøfull og beitene var i mange områder lenge “låst” av et tykt islag over laven. De siste års forvaltning av reindriftsnæringen har ført til at det i en del områder i kritiske perioder er betydelig mer rein enn det er beitegrunnlag for, og reinen har derfor dårlig kondisjon og tåler mindre. I en periode på vårvinteren, da problemene ble synliggjort ved at avisene skrev om avmagrede reinsdyr som døde i veikanten, ble det reist spørsmål om reineiers forpliktelser i forhold til dyrevernloven.
Det er ikke uenighet om at dyrevernlovens formålsparagraf “Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret, slik at det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål” gjelder alle virveldyr, både ville og tamme. Paragrafen er meget vidtfavnende, og man kunne i prinsippet klart seg med denne ene bestemmelsen. Formålsparagrafen er likevel konkretisert og utdypet gjennom de påfølgende paragrafer i dyrevernloven. Paragraf § 5 som omhandler avl, tilsyn og stell er stridens eple i denne sammenheng. Bestemmelsene om fôring og stell (§ 5 tredje ledd) lyder:
“Den som eig eller har i si varetekt husdyr, selskapsdyr eller dyr som er haldne i fangenskap på annan måte eller som har tilsyn med slike dyr for eigar eller innehavar, skal syta for at:
1. dyret får nok og godt nok fôr og vatn, alt etter trongen hjå det einskilde dyret,
2. dyret får forsvarleg tilsyn og stell, m.a. får stelt klør, hovar eller klauver,
3. bindegreie eller stengsel ikkje skader dyret eller er til ulempe for det i utrengsmål,
4. sjuke og skadde dyr får høveleg behandling og vert avliva om det trengst,
5. dyr på beite vert henta heim før frost og snøfall er ventande om hausten.”
Landbruksdepartementet har ment at tamrein kommer inn under “dyr som er haldne i fangenskap på annan måte”, og at paragrafen derfor, så langt det passer, har gyldighet for tamrein. Flere av reineiernes representanter hevder imidlertid at paragraf 5 ikke kan gjelde for rein på vidda, men bare for tam rein (kjørerein o.l.). Landbruksdepartementet anmodet på denne bakgrunn lovavdelingen i Justisdepartementet om å vurdere i hvilken grad dyrevernloven gjelder for tamrein.
Justisdepartementet la i sin vurdering vekt på at tamrein eksplisitt var nevnt i en del andre av dyrevernlovens paragrafer og at flere av underpunktene i § 5 passer relativt dårlig for tamrein. Justisdepartementets lovavdeling konkluderer med at de “under tvil er tilbøyelig til å anta at dyrevernlovens § 5 tredje ledd ikke omfatter tamrein i de perioder reinen går relativt fritt på vinter- eller sommerbeite”.
Uansett de store ulikheter mellom reindrift og agrart husdyrhold, mener Rådet for dyreetikk at reindriften må omfattes av de sentrale generelle bestemmelsene i dyrevernloven, herunder § 5. Når Justisdepartementet, riktignok under sterk tvil, mener at så ikke er tilfelle, er det en helt nødvendig følge at Landbruksdepartementet tar initiativ til å få endret ordlyden i loven, slik at det ikke kan reises tvil om gyldigheten. For de fleste av dyrevernlovens bestemmelser er det slik at ikke alle ledd i alle paragrafer passer like godt for alle dyreslag. Her må det selvsagt brukes fornuftig skjønn.
Ingen form for dyrehold vil i det lange løp være tjent med å operere på siden av de lovbestemmelser som er med på å sikre en etisk forsvarlig produksjon.