Vurdering avgitt oktober 1998
Dyrevernnemnda i Ringsaker og Hamar har i et brev henvendt seg til Rådet for dyreetikk og påpekt kritikkverdige og problematiske forhold ved storskala hold av trekkhund. Rådet har tidligere mottatt muntlige henvendelser fra distriktsveterinærer og dyrevernnemnder om tilsvarende forhold. De problemstillinger som oftest går igjen er:
- Hold av korthårede trekkhunder ute året rundt
- Oppbinding i kort lenke
- Små transportkasser
Andre forhold som omtales i henvendelser til Rådet er mangelfullt tilsyn, svak fôring (magre hunder), begrenset tilgang på drikkevann og dårlig reinhold.
Tidligere var det bare typiske polarhunder (grønlandshund, siberian husky og alaskan malamute) som ble holdt ute om vinteren med uisolerte hundehus som liggeplass. I de seinere årene er det i flere tilfeller krysset inn korthårshunder som bl.a. vorsteh og greyhound for å få trekkhunder med større hurtighet. Mange av sledehundene har derfor en dårligere pelskvalitet enn de tradisjonelle polarhundene, og helt korthårede hunder brukes også. Disse hundene vil ha et langt større varmetap, og det er etter det Rådet kjenner til ikke dokumentert at velferden er tilstrekkelig ivaretatt i uisolerte hus uten tilleggsvarme. Likevel blir noen korthårshunder oppstallet på samme måte som polarhunder, ute hele døgnet, året rundt. Dyrevenlovens generelle bestemmelser i § 4, som setter krav om “fullt tenleg opphaldsrom der det er stor nok plass, høveleg varmt, nok lys og tilgang på frisk luft m.v., alt etter trongen hjå det einskilde dyret”, har i praksis vist seg vanskelig å bruke for nemndene. Så lenge det ikke er allment akseptert å holde korthårshunder på denne måten, bør det etter Rådets syn være opp til aktuelle eierorganisasjoner å framlegge dokumentasjon som betinger en annen forvaltning av regelverket.
Enkeltvis oppbinding i kort bånd (1-2 m) er blitt en vanlig oppstallingsmåte for trekkhunder. Mange trekkhunder trenes ikke daglig. Spesielt om sommeren står mange hunder bundet i lengre perioder uten mulighet for fri bevegelse og mosjon. Dyrevernloven setter krav i § 11.5 om 10 meter lenke for hunder som står varig bundet. Bestemmelsen har vært oppfattet forskjellig. I et rundskriv fra 1982 har departementet tolket lovparagrafen dithen at en hund som står bundet i flere timer skal ha mulighet til å bevege seg fritt 10 meter. Rådet for dyreetikk mener at dyrevernnemndene bør forvalte bestemmelsen i henhold til denne offisielle tolkningen.
Begrunnelser som brukes for å forsvare oppbinding i kort lenke er dels rent praktiske; lange bånd krever for stort areal når man har mange hunder, og dels helsemessige; i et langt bånd kan hunden lettere sette seg fast, og hunden kan skade nakken når den får bråstopp i stor fart. Disse innvendinger kan etter Rådets syn ikke tillegges avgjørende vekt. Løpestreng, spindel og eventuell fjærbelastet lenke kan avhjelpe praktiske vanskeligheter. En stor hundegård vil i de fleste tilfelle være plassbesparende om man har mange hunder, og er dyrevernmessig et godt alternativ.
Rådet for dyreetikk har avgitt høringsuttalelse om forslag til ny transportforskrift. Her anbefaler Rådet at transport av konkurransehund kommer inn under forskriften. Etter det Rådet har bragt i erfaring, er det ikke uvanlig av transportkassene benyttes som oppstallingsbur under treningssamlinger og konkurranser.
Rådet er kjent med at Statens dyrehelsetilsyn har nedsatt en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til retningslinjer for permanent utendørs oppstalling og transport av trekkhund. Etter det Rådet får opplyst, gjenstår ennå en del uavklarte spørsmål før retningslinjene kan forventes ferdigstilt. Rådet for dyreetikk har imidlertid liten tro på at rådgivende retningslinjer vil være et tilstrekkelig godt redskap for dyrevernnemndene, når situasjonen er den at nemndene i dag har problemer med å håndheve bestemmelser i loven (jfr. bestemmelsen om lenkens lengde og krav til oppholdsom). Rådet vil derfor anbefale at Landbruksdepartementet utarbeider forskrifter som ivaretar de forhold som her er nevnt på tilfredsstillende måte.