Jakt med pil og bue

Direktoratet for naturforvaltning vurderer å tillate jakt med pil og bue, som en forsøksordning. Rådet har gitt følgende vurdering av dette spørsmålet.

Det Dyreetiske Råd, vårt danske motstykke, frarådet i 1993 at jakt med pil og bue ble tillatt som en prøveordning i Danmark. Bakgrunnen for at dette ble frarådet var bl.a. at det kunne ta lang tid (timer) før dyret døde, selv etter rimelig presise treff. Saken ble vurdert på nytt og synspunktene opprettholdt  i 1998, da jakt med pil og bue ble allment tillatt i Danmark. Det Dyreetiske Råd la i sin vurdering vekt på at treffsikkerheten var dårlig og at viltet var i live i lenger tid etter påskyting enn tilfellet var for rifle. Dette var opplysninger som fremgikk av bakgrunnsmaterialet fra Skov- og Naturstyrelsen. Etter det vi har bragt i erfaring, er ikke jaktmetoden blitt evaluert senere. I høringsnotatet fra Direktoratet for naturforvaltning opplyses det at den drepende effekten er vesentlig forbedret de siste årene, men notatet inneholder ikke dokumentasjon av effektiviteten av de jaktpilene det nå er snakk om.

Generelt mener Rådet for dyreetikk at jakt og fangst må foregå på en for dyret så skånsom måte som mulig. Det må sikres gode skyteferdigheter hos jegerne, og jegeropplæringen bør legge vekt på holdningsskapende arbeid og forståelse for viltets evne til å oppleve frykt og smerte. Hensynet til at dyret avlives raskt og effektivt med minst mulig forutgående stress, må etter Rådets syn veie tyngre enn jegerens behov for sportslig spenning.

Med forbehold om at Rådet ikke selv innehar spesialkompetanse på det jakttekniske området, er det nærliggende å anta at risikoen for at dyret ikke blir avlivet raskt og effektivt er større ved bruk av pil og bue enn ved bruk av skytevåpen, bl.a. fordi betydningen av korrekt avstandsbedømmelse og fri bane for pilen vil være større.

Rådet mener dessuten at jakt med pil og bue ikke bare kan vurderes isolert, men også må ses som et spørsmål om holdninger. Pil og bue er i utgangspunktet et våpen med samme bruksområde som for eksempel et gevær: det er et redskap laget for å drepe under jakt og i krig. Selv om geværet også regnes som idrettsutstyr i moderne konkurranseidrett, brukes det fortsatt som våpen for å skade og drepe mennesker og dyr. Det er derfor strenge regler om kjøp og bruk av skytevåpen. Våpnene skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende, barn og unge inkludert. I den grad barn og unge får tilgang til skytevåpen for eksempel gjennom et skytterlag, skal det være under streng kontroll. Ingen kan heller lage seg et gevær selv. Når det gjelder pil og bue er situasjonen en annen. De færreste tenker på pil og bue som et aktuelt drapsvåpen i dag. Kulturen har «passivisert» dette våpenet og begrenset bruken av det til konkurranseidretten. Pil og bue kan derfor kjøpes av hvem som helst i en hvilken som helst sportsbutikk, eller lages i enkle varianter av barn og unge, uten at foreldrene av den grunn engster seg for at barna deres har et alvorlig forsett om å ta liv. Skulle vi nå gjeninnføre pil og bue som jaktvåpen, blir denne passiviseringen reversert. Hvis voksne mennesker drar på jakt med pil og bue, er det liten grunn til å tro at ikke barn og ungdom vil gjøre det samme. Fugler og katter vil lett kunne bli fristende mål og «bytte» for unge jegere. Selv om det ikke er snakk om spesialiserte jaktpiler eller -buer, kan kraften være stor nok til å gjøre skade. Etter Rådets oppfatning er samfunnet ikke tjent med et slik gjeninnføring av pil og bue som våpen.

Rådet for dyreetikk fraråder derfor at jakt med pil og bue tillates i Norge, heller ikke som prøveordning.

Vurdering avgitt av Rådet for dyreetikk, oktober 2001