Avgitt november 1994
Etikkutvalget har vurdert bruken av kunstig lyssetting i fiskeoppdrett i sjøen. Slik lyssetting er vist å ha en rekke fordeler som kan gi økt lønnsomhet i næringen. Klare negative effekter på fiskens helse og trivsel er til nå ikke kjent, med unntak av panikkreaksjoner ved strømbrudd. Etikkutvalget vil peke på muligheten for at utilsiktede bieffekter med negativ innvirkning på fiskens velferd kan dukke opp. Når nye driftsformer eller tekniske innretninger tas i bruk i en husdyrproduksjon, burde det etter etikkutvalgets oppfatning tilligge produsenten og brukeren et ansvar for å dokumentere at tiltaket ikke har uheldig innvirkning på dyrs velferd. Etter etikkutvalgets oppfatning kan man ikke i dag med en tilstrekkelig grad av sikkerhet overskue konsekvensene av lyssetting på oppdrettsfisk. Utvalget anbefaler at næringen på kontrollert måte tilegner seg mer kunnskap om virkninger og bivirkninger før kunstig lyssetting eventuelt tas i alminnelig bruk.
1 Bakgrunn
Landbruksdepartementets etikkutvalg er bedt om å vurdere de etiske sidene ved å ta i bruk døgnkontinuerlig kunstig lyssetting på laks i sjøoppdrett. Henvendelsen er kommet fra LDs representant i et utvalg nedsatt av Fiskeridirektoratet, som skal vurdere ulike sider av bruk av lys som vekstfremmende middel i oppdrettsanlegg.
2 Lysbruk i settefiskanlegg
Etikkutvalget er kjent med at settefiskanleggene lenge har benyttet kunstig lys. Produksjonen fra rogn til smolt foregår i kar som vanligvis er plassert innendørs. Vanntemperatur og lys er viktige faktorer som regulerer fiskens utvikling. Rogn klekkes f.eks. etter et visst antall døgngrader. Som hos andre vekselvarme dyr, øker aktiviteten og appetitten hos fisk med økende temperatur. Størrelsen er bestemmende for når laksefisk kan smoltifiseres, d.v.s. bli fysisk i stand til å tåle saltvann. Når fisken har nådd denne minimumsstørrelsen, er lyset den viktigste “trigger” for de hormonforandringene som forårsaker fiskens endrete adferd (vandrer mot sjøen) og gjør den istand til å tåle det dramatisk forskjellige osmotiske miljøet i saltvann i forhold til i ferskvann. Smoltifiseringen skjer naturlig på økende daglengde på våren. Det har lenge vært kjent at ved å benytte lysprogrammer, kan smolt produseres hele året.
3 Lysprogrammer i andre husdyrproduksjoner
Lysprogrammer i smoltproduksjonen kan sammenlignes med det som benyttes hos verpehøns. Verpehøns holdes i lystette hus og utsettes for lysprogrammer der en ved hjelp av styrt daglengde kan regulere oppverping og produksjon.
4 Lys og biologiske rytmer
Lys er også en viktig “trigger” for biologiske rytmer som f.eks. seksualsesong og pelsskifte hos pattedyr. Ved hjelp av lys vil det være mulig å styre slike prosesser hos en rekke av våre husdyr. Dette er ikke blitt tatt i bruk, iallfall ikke i Norge.
5 Fravær av lys
Fravær av lys brukes imidlertid i norsk husdyrhold. Fjørfe, som løstgående høns og broilere, går i temmelig mørke rom, fordi dyrene da er roligere og viser mindre aggresjon mot hverandre. Tilsvarende er mørke rom blitt brukt i svineproduksjon for smågris i klimarom og slaktegris for å dempe aggresjon. Den nye forskriften om hold av produksjonsdyr (storfe, gris) sier klart at dyr skal ha dagslys, og tilstrekkelig lys.
6 Lysbruk i matfiskanlegg
Henvendelsen i denne saken gjelder imidlertid bruk av tilleggsbelysning 24 timer i døgnet til fisk som holdes i merder i sjøen. Tilleggsbelysningen er oppgitt å være så sterk at enkeltfisk kan ses i bunnen av merdene. Etter en kort “naturlig” høst/vinter, settes lyset på seinhøstes eller tidlig på nyåret. Dette narrer fisken til å tro at det er sommer. Laks har fra naturens side dårlig appetitt om vinteren, kanskje en tilpasning til den lavere næringstilgangen vinterstid. Veksten står da omtrent stille. I oppdrett er næringstilgangen ingen minimumsfaktor, og ved hjelp av lyssettingen får man laksen til å spise og vokse godt også om vinteren. Effekten holder seg i ca. 6 mnd. Fra mai måned kan tilleggslyset slås av. Fisk med kunstig tilleggslys blir ikke større enn annen fisk, men vekstsesongen framskyndes. Fisken blir slaktemoden tidligere på året, etter en kortere oppholdstid i sjøen. Kortere “turn-over” kan benyttes til å øke produksjonen totalt pr. anlegg.
Det er også andre fordeler med kunstig lyssetting. Fisken vokser jevnere, noe som reduserer behovet for sortering. Sortering stresser utvilsomt fisken. Andelen laks med for tidlig kjønnsmodning blir redusert. En høyere andel av slaktet laks blir klassifisert som “superior” (beste kvalitet). Når fisken blir kjønnsmoden, slutter den å ete, og kvaliteten forringes raskt. Ved at fisken er slaktemoden allerede på forsommeren, unngår en muligens de største sjukdomutbruddene som tradisjonelt har vært mest alvorlig om sommeren. Vintersår ser ut til å gro bedre under belysning.
Lyssetting gir altså økonomisk gevinst på flere områder. Kombinert med styrt smoltproduksjon kan dessuten lakseproduksjonen gjøres årstidsuavhengig; det blir mulig å levere fersk laks av ønsket størrelse hele året. Dette må antas å være en stor fordel for næringen.
7 Mulige bieffekter ved lyssetting
Det er foreløpig ikke påvist noen klare skadevirkninger av lyssetting på laks. Bruk av kontinuerlig lys er imidlertid nytt, og det må forventes at det kan dukke opp utilsiktede og uforutsette negative bieffekter. Etikkutvalget vil få peke på noen momenter som det kan være behov for å undersøke nærmere:
– Ved lyssetting blir fiskens produksjonsevne utnyttet raskere. I andre husdyrproduksjoner med sterk utnytting av produksjonspotensialet er produksjonssjukdommer et kjent problem.
– Er lyssettingen så sterk at fisken fratas en naturlig døgnrytme? Opprettholdelsen av biologisk rytmer er essensiell for de fleste organismer, og dyr og mennesker som stadig får forstyrret denne rytmen kan få problemer. Det er angitt at fisk med kontinuerlig belysning ikke eter hele døgnet. Dette kan indikere at døgnrytmen ikke ødelegges.
– Fisk i en merd er prisgitt det miljøet som finnes der. Selv om lys hele, eller det meste av, døgnet er normalt i norske somre, kan fisk ved å forflytte seg i dybden alltid kunne oppsøke mørke. At fisken fratas denne valgmuligheten, kan være en ny stressfaktor i oppdrettsmiljøet.
– Det er antydet at fiskens immunforsvar får en knekk etter at lyset settes på. Dette kan tyde på at fisken er stresset. Et svekket immunforsvar vil kunne øke mottakeligheten for sjukdom. På den annen side vil en kortere oppholdstid i sjøen muligens kunne redusere faren for utbrudd av infeksjonssjukdommer. Flere av disse forekommer hyppigst når sjøtemperaturen øker om sommeren.
– Laksen reduserer fôropptaket de første 6-12 ukene etter at lyset skrus på. Dette kan tyde på mistrivsel eller stress.
– Lys tiltrekker muligens villfisk til merdene, og dette kan gi smitte den ene eller andre veien. Det kan også føre til økt beiting på fôrrester med eventuelt innhold av antibiotika under merdene. At lys virker tiltrekkende på iallfall enkelte fiskeslag (særlig pelagiske arter), har lenge vært utnyttet kommersielt i fiskeriene.
– Lakselus. Effekt på lakselus (et parasittisk krepsdyr) er ikke kjent, men økte lusproblemer er blitt diskutert som en mulig følge av lyssetting. Dette er et viktig punkt som absolutt bør undersøkes nærmere. Lakselus er et problem i norsk fiskeoppdrett. Lusa er til stor plage for fisken, og kan forårsake sårdannelser på hodet. Det er også rapportert at lakselus kan overføre virus (infeksiøs lakseanemi – ILA). Lakselus bekjempes kjemisk med fosforinsecticider (nervegass) eller biologisk ved å holde leppefisk (bergnebb) i merdene. Den omfattende bruk av phosphoinsecticider i fiskeoppdrettet er betenkelig. Lys vil på den annen side gjøre det lettere å oppdage lusangrep på et tidlig stadium.
– Panikkreaksjoner ved strømbrudd. Fisk som er vant med sterkt lys, reagerer kraftig dersom lyset plutselig skrus av. Dette er en helt rimelig reaksjon; de aller fleste dyr vil reagere dersom det skjer en brå og uforutsett endring i lysintensitet. Hos fisk er imidlertid panikkreaksjonen rapportert å være svært uttalt, fisk kan presse seg ned i bunnen av merden i dødfiskstrømpen og stryke med der. Det blir derfor anbefalt at dødfiskstrømpen fjernes om natten i områder med ustadig strømtilførsel, og det kan jo gjelde mange anlegg langs kysten. Panikkreaksjonen er trolig sterkere jo kraftigere det kunstige lyset er. Laveste lysstyrke som har ønsket effekt, er vel ennå ikke funnet.
– Et ankepunkt har vært at skipstrafikken kan bli blendet av lyskastere over oppdrettsanlegg, og at slik lyssetting derfor kan innebære en fare for sikkerheten til sjøs. Et annet moment er det rent estetiske. Dette er begge problemer som trolig kan løses teknisk, f.eks. ved lyskastere plassert under vann.
8 Etikkutvalgets vurderinger
I en etisk vurdering av kunstig lyssetting til oppdrettsfisk må hensynet til fiskens ve og vel veies opp mot næringens fordeler av tiltaket. Det bør også være et krav at oppdrettsfisk ikke påføres urimelig lidelse, uansett menneskers nytteverdi av dette. Etikkutvalget har på nåværende tidspunkt ikke tatt stilling til de prinsipielle sider ved å manipulere med lys i husdyrs omgivelser generelt.
Etikkutvalget konstaterer at det foreligger ufullstedige opplysninger om hvorvidt kontinuerlig belysning og framskyndet vekst har negative innvirkninger på fiskens helse og velferd. Etikkutvalget vil peke på muligheten for at utilsiktede bieffekter med negativ innvirkning på fiskens velferd kan dukke opp. I den grad nye driftsformer eller tekniske innretninger tas i bruk, det være seg innen fiskeoppdrett eller annet dyrehold, bør det etter etikkutvalgets oppfatning tilligge produsent og bruker et ansvar for å dokumentere at dette ikke har negativ innvirkning på dyrs velferd.
9 Konklusjon
Etikkutvalget vil under henvisning til det som er anført ovenfor, fastslå at man per i dag ikke med tilstrekkelig grad av sikkerhet kan overskue konsekvensene av lyssetting på oppdrettsfisk. Utvalget anbefaler at næringen på kontrollert måte tilegner seg mer kunnskap om virkninger og bivirkninger før kunstig lyssetting eventuelt tas i alminnelig bruk.