Skip to content

Oppdrett av krokodiller i Norge

    Veterinærmyndighetene har bedt Rådet for dyreetikk uttale seg om dyrevernmessige og etiske konsekvenser av en eventuell dispensasjon for å drive oppdrett av krokodiller i Norge. Rådet peker i sin uttalelse på at det ikke er tradisjon for å holde krypdyr i fangenskap i Norge, og at det finnes svært lite innenlandsk kompetanse på krokodiller innen viktige områder som veterinærmedisin, atferd, ernæring og miljø. Rådet legger dessuten vekt på at vilt gjennomgående er mindre tolerante enn domestiserte dyr overfor de stressfaktorer som følger med en oppdrettstilværelse. Rådet konkluderer med at oppdrett og framvisning av et ikke domestisert, tropisk krypdyr i Norge innebærer en betydelig risiko for at dyr kan komme i fare for å lide unødig. Rådet fraråder derfor at myndighetene gir tillatelse til krokodilleoppdrett i Norge.

    Bakgrunn

    Rådet for dyreetikk er av sentralforvaltningen i Statens dyrehelsetilsyn blitt bedt om å vurdere om krokodilleoppdrett bør tillates i Norge. Bakgrunnen for dette er en henvendelse fra interessenter som ønsker å utnytte spillvarme et kraftverk. Det foreslås å bygge en krokodillefarm for skinn- og kjøttproduksjon samt framvisning for publikum. Det planlegges også å benytte dyra i forskning.

    Norsk lovverk

    I Norge er det et generelt forbud mot import, hold og avl av eksotiske krypdyr. Forskriften, som er hjemlet i dyrevernloven, er under revisjon, men krokodiller vil etter alt å dømme fortsatt være omfattet av et forbud også i en ny forskrift. Dyrevernloven setter forbud mot framvisning av dyr. Det kan gis dispensasjon fra forbudene. Bl.a. har dyreparken i Kristiansand framvisning av krokodiller i sitt tropehus.

    Internasjonale bestemmelser

    Krokodillene regnes som truede arter, og er beskyttet av CITES (Washingtonkonvensjonen). Her settes begrensninger på handel med levende dyr og produkter. Det drives likevel lovlig oppdrett av en rekke krokodillearter flere steder i verden, med lovlig omsetning av produktene. En bærekraftig utnyttelse av de ville ressursene, for eksempel gjennom innhenting av egg til oppdrett, har vært støttet aktivt av krokodille-ekspertgruppen under The World Conservation Union (IUCN). Utsetting av oppdrettsdyr inngår som en del av bevaringsopplegget for flere sårbare ville bestander. Ekspertgruppen mener at land som har ville bestander bør ha anledning til å drive oppdrett, men anbefaler at det kun drives oppdrett av nasjonale arter.

    Europarådets konvensjon om produksjonsdyr har ingen spesielle anbefalinger som omfatter oppdrett av krokodiller. For de dyreslag som har anbefalinger, synes det å være en generell regel at det ikke skal drives offentlig framvisning av dyr som står i produksjon.

    Biologi

    Det finnes 21 arter av krokodiller, fordelt på tre familier: Gavialer, alligatorer og egentlige krokodiller. Krokodillene lever i varme områder over hele kloden. Alle artene er knyttet til vann, fortrinnsvis sumper, innsjøer og floder, men én art lever i saltvannsområder ved elvemunninger. Lengden på voksne individer varierer fra litt over 1 m for de minste artene opp til 10 m for de største. Krokodiller er rovdyr som lever av fisk, fugl og til dels store pattedyr. Krokodillene er meget raske i vann, men kan også bevege seg hurtig på land. Krokodillene lever lenge og blir seint kjønnsmodne. Saltvannskrokodillen (Crocodylus porosus) er kjønnsmoden fra 10-12 års alder, nilkrokodillen (C. niloticus) noe tidligere. Hunnen legger 40-100 egg som graves ned i sandbanker og ruges ut av varmen i sanden. Hunnen vokter gjerne reirplassen. Hun beskytter ungene når de klekkes og hjelper dem ofte ut i vannet.

    Oppdrett

    Oppdrett av krokodiller for produksjon av skinn og kjøtt foregår i en rekke land, som USA (Florida), Australia, Sør-Afrika og flere land i Østen. I noen tilfelle innhentes egg fra naturen, i andre tilfelle holdes avlsdyra i anleggene. Et norsk anlegg kan holde avlsdyr selv, eller kjøpe egg eller unger fra anlegg i utlandet og kun basere seg på oppfôring av dyr til slakt. For et anlegg som skal drive framvisning, er trolig de store avlsdyra et nødvendig trekkplaster.

    Det er først og fremst krokodillens skinn som er verdifullt. Prisen avhenger både av arten og skinnets størrelse, og det er viktig at skinnet er uskadet. Skinn fra saltvannskrokodiller er p.t. mest ettertraktet, mens skinn fra nilkrokodiller får bedre pris enn alligatorer. Kjøttet er magert, karakteriseres som litt tørt og skal minne om kylling i smaken. Kjøttprisene er relativt lave, og kjøttet blir derfor ikke alltid utnyttet. En del farmer kombinerer produksjon med framvisning av dyra for publikum.

    Oppdrettsforholdene varierer fra inngjerdete naturlige våtmarksområder til at dyra holdes i betong- eller glassfiberkar, av og til i flere etasjer, inne eller ute. Det er anbefalt at omgivelsestemperaturen holdes omkring 32° C. Dyra må kunne velge mellom å oppholde seg i vann eller på land. For alligatorer er det anbefalt minimum 0,1 m² areal pr. nyklekket dyr, økende til 1 m² pr. dyr ved 20kg vekt. Andre kilder opplyser at en godt utformet innhegning på 180m² kan romme 1500 nyklekkede eller inntil 500 slaktemodne krokodiller.

    Dyra fôres med kommersielt tørrfôr eller det som måtte være lett tilgjengelig av fiske- og kjøttavfall.

    Krokodillene er slaktemodne når de er 1,5-2 m lange. De er da 2-3 år gamle. Krokodillene håndteres minst mulig, og avlives fortrinnsvis ved skyting i innhegningen.

    Sjukdom og stress

    Det foreligger lite kunnskap om sjukdom så vel som fysiologiske og atferdsmessige behov hos krypdyr. Sjukdom kan være vanskelig å oppdage før dyret er alvorlig sjukt. Feilernæring og stressrelaterte sjukdommer antas i følge amerikanske kilder å være hyppige årsaker til dødelighet i oppdrett. Dødeligheten første leveår er i Australia oppgitt å ligge på omkring 5%, men kan i enkelte farmer være så høy som 20%.

    Stresspåkjenninger kan redusere appetitt og tilvekst og virke negativt inn på reproduksjonen. Stress kan i alvorlige tilfelle føre til sjokkutvikling og død. Villfangede avlsdyr er oppgitt å trenge 2-3 år før de kommer i nevneverdig produksjon. Det er erfaring for at framvisning reduserer produksjonen. Flytting av dyr medfører midlertidig reduksjon i tilvekst. Høy tetthet i oppdrettet gir lavere tilvekst.

    Det er derfor viktig at oppdrettsforholdene ikke fører til kronisk stress hos dyra. Miljøfaktorer, som lysforhold og vannkvalitet, er oppgitt å ha stor betydning. Aggressiv atferd og slåssing forekommer helst hos større dyr og skal i stor grad kunne unngås ved miljøtiltak og riktig tetthet.

    Rømming

    Krokodiller er potensielt meget farlige dyr for mennesker. Det skal ikke spesielt høye murer eller gjerder til for å holde krokodiller innestengt, men uhell med rømming kan uansett skje. Dyra er vekselvarme og vil neppe klare en norsk vinter, men i Tyskland har rømte krokodiller overlevd ute i månedsvis.

    Rådets vurdering

    Det er ingen tradisjon for å holde krypdyr i Norge. Det finnes svært lite innenlandsk kompetanse på krypdyr innen viktige fagområder som veterinærmedisin, atferd, ernæring og miljø. Norsk kompetanse innen fiskeoppdrett er bare i noen grad relevant for oppdrett av krypdyr.

    Rådet vil understreke at krokodiller ikke er domestiserte dyr. Rådet har tidligere uttrykt stor skepsis til oppdrett av vilt. Kunnskapsnivået om ville arters behov er generelt lavere enn for domestiserte dyr. Manglende kunnskap for eksempel innen fôring, kan føre til feilernæring. Man har mindre kjennskap til hvilke sjukdommer som kan opptre og hvordan sjukdom kan forebygges og behandles. Dessuten vet man mindre om hvilke signaler dyra gir ved begynnende sjukdom, ved mistrivsel og mangler ved miljøet, og det er derfor lett å overse slike tegn. Et annet aspekt er stresstoleranse. Ville dyr er ikke gjennom generasjoner blitt selektert for tilpasning til et liv i fangenskap, slik som tradisjonelle husdyr. Ville dyr vil gjennomgående være mindre tolerante enn domestiserte dyr overfor de stressfaktorer som følger med en oppdrettstilværelse, og det er derfor i utgangspunktet vanskeligere å sikre vilt i fangenskap en akseptabel dyrevelferd. Det må også tas hensyn til at store krokodiller er direkte farlige overfor mennesker, noe som ytterligere vanskeliggjør håndtering og stell.

    Rådet mener at det under norske oppdrettsforhold, innendørs i oppvarmede rom, vil være vanskelig å etterligne naturlige omgivelser for krokodiller som tilfredsstiller dyras atferdsbehov på en akseptabel måte .

    Internasjonalt er man enige om å tillate oppdrett på krokodiller innenfor artenes naturlige utbredelsesområder. Et bærekraftig oppdrett i disse områdene mener man har bidratt til å skape forutsetninger for å ta vare på og beskytte de ville bestandene. The World Conservation Union er imidlertid ikke like positiv til oppdrett andre steder i verden. Å starte oppdrett i Norge kan derfor være et brudd med denne politikken.

    Rådet har liten tro på verdien av å bygge opp et forskningsmiljø på krokodiller i Norge. Det synes mer naturlig å drive slik forskning i land der krokodiller naturlig hører hjemme og der det allerede finnes etablerte forskergrupper.

    Konklusjon

    Rådet mener at oppdrett og framvisning av et ikke domestisert, tropisk krypdyr i Norge innebærer en betydelig risiko for at dyr kan komme i fare for å lide unødig. Oppdrett og framvisning av krokodiller er i utgangspunktet forbudt i Norge. Hvis det skal dispenseres fra forbudet, bør det foreligge gode grunner. Rådet kan ikke se at så er tilfelle. Rådet vil derfor fraråde at det gis anledning til krokodilleoppdrett i Norge.

    UTTALELSE AVGITT APRIL 1999