Sportsfiske, Fang og slipp

Avgitt april 1998

Sportsfiske der fanget fisk skal slippes ut igjen, såkalt «catch and release» eller «fang og slipp», er utbredt i en del land. Myndighetene vurderer nå om konseptet skal innføres som et fangstbegrensende virkemiddel i enkelte norske vassdrag. «Fang og slipp» -konseptet er et nytt prinsipp i naturforvaltningen sammenliknet med de fangstregulerende tiltak som til nå har vært benyttet. Ved «fang og slipp» løsrives fisket helt fra den opprinnelige hensikten, som var å skaffe mat. Etter Rådets oppfatning er det viktig å underbygge og utvikle holdninger som tar vare på ressursene i naturen og forvalter dem på en bærekraftig måte. I dette ligger også respekt for liv. Det er liten tvil om at fisk opplever smerte og stress i forbindelse med fisking, uansett om den blir avlivet eller sluppet fri igjen. Forskjellen ligger i at fisken ved «fang og slipp» blir utsatt for denne belastningen kun for å tilfredsstille menneskers behov for spenning og opplevelse. De lidelser og skader som fisken påføres i denne forbindelse neglisjeres. Rådet finner det ikke etisk forsvarlig å bruke levende dyr på denne måten. Dersom fiskebestanden er for liten til å tåle beskatning, er alternativet etter Rådets syn å ikke fiske. Rådet for dyreetikk vil på denne bakgrunn fraråde at «fang- og slipp» blir innført som forvaltningstiltak i Norge.

Bakgrunn

Sportsfiske er en populær fritidsbeskjeftigelse for mange mennesker. Det er også næringsinteresser knyttet til fritidsfiske, først og fremst laksefiske, idet grunneiere med fiskerett kan ha god inntekt av å selge fiskekort. Fritidsfiske skaper som andre former for turisme, også ringvirkninger lokalt. Mens fritidsfiske i sjøen sjelden blir regnet som noen trussel mot fiskebestandene, innebærer fritidsfisket i elver og vann en betydelig beskatning av enkelte fiskepopulasjoner. Flere steder i verden, bl.a. i Nord-Amerika, Storbritannia og Irland, er det etter hvert blitt vanlig prosedyre at fiskeren slipper ut igjen fanget fisk («catch and release»). Dette oppfattes som et kompromiss som både tilgodeser hensynet til sportsfiskerne og et svakt ressursgrunnlag: Fritidsfisket kan bestå som sportsgren samtidig som man sikrer at en sårbar fiskebestand ikke overbeskattes. «Fang og slipp» som forvaltningsmodell er etterhvert blitt allment akseptert blant sportsfiskere i disse landene.

Direktoratet for naturforvaltning vurderer nå om «fang og slipp» – prinsippet bør innføres som et fangstbegrensende virkemiddel i Norge.

Henvendelse

Dyrevernnemnda i Lærdal veterinærdistrikt har bedt Rådet for dyreetikk å vurdere om «fang og slipp»-fiske er etisk akseptabelt. I henvendelsen spørres det om «er det å fiske kun for spenningens skyld, å leke med levende dyr?»

Norske fangsttradisjoner

Etter norske fangsttradisjoner skal man kunne høste av naturens overskudd. Formålet med jakt og fiske, også i fritidssammenheng, har vært å skaffe mat. Med på kjøpet har man fått naturopplevelser og ikke minst spenning. Dette framheves av mange som like viktig for dem som selve utbyttet. Forvaltningen har gjennom lover og restriksjoner forsøkt å regulere jakt og fiske for å sikre en bærekraftig utnyttelse av naturressursene og forhindre lokal overbeskatning. Av denne grunn har fiske, spesielt i elver og vann, tradisjonelt vært gjenstand for forskjellige restriksjoner, som for eksempel fiskestopp for ørret i gyteperioden om høsten, minstemål for hummer eller forbud mot å bruke visse typer fiskeredskap, f.eks. oter, i noen vann.

«Fang og slipp» i andre land

«Fang- og slipp» -konseptet praktiseres noe ulikt i de land der det er innført. Restriksjonene kan være selvpålagt eller lovpålagt, og gjelde all fisk eller spesielle størrelser. Det kan være tillatt å beholde én eller et fåtall fisk, mens de øvrige skal slippes ut. Men mange steder skal all fanget fisk slippes ut. I England, f.eks., samles fiskene etterhvert som de fanges i en notpose i vannet. Ved dagens slutt telles fiskene og veies før posen åpnes og fiskene slippes ut igjen.

Det er utvilket spesielle kroker som skal redusere sjansen for dødelig skade på fisken. Krokene kan være uten mothaker og derfor lette å ta ut, eller de kan være laget av et materiale som ruster fort opp og som man lar bli sittende i fisken.

Konsekvenser for fisken

Det er foretatt enkelte undersøkelser med hensyn på dødelighet i forbindelse med at fanget fisk slippes ut. Undersøkelsene er naturlig nok beheftet med usikkerhetsmomenter, siden det ikke er sikkert at all død fisk gjenfinnes. Skadet fisk kan dø etter lengre tid eller bli et lett bytte for rovdyr og rovfisk. Dødeligheten er rapportert å ligge mellom noen få promille og opp til 60%. Dødeligheten avhenger av fiskeart, type fangstredskap, vanntemperatur samt håndteringen i forbindelse med at kroken fjernes. Dersom fisken krokes i vitale organer som gjellene, svelget eller magen, er dødeligheten meget høy. Det ser ut til at kunstig agn som flue og sluk har mindre tendens til å feste seg dypt i forhold til krok med naturlig agn. En aktivt matsøkende fisk er også mer utsatt for alvorlig skade enn en kjønnsmoden laks eller ørret, som har et svært begrenset fôropptak. Ut fra den kunnskap man har, er det anslått at dødeligheten ved «fang og slipp» for atlantisk laks ved elvefiske vil ligge på rundt 5%.

Tiden fra en laks eller ørret biter på kroken til den er trukket på land varierer fra noen minutter og opp mot en time for de aller største. Det er utvilsomt en belastning for fisken å bli fanget. Det må antas at kroken forårsaker smerte, og situasjonen vil i alle fall fremkalle en betydelig stressrespons. Fisken vil kunne utmattes helt.

Samme fisk risikerer å bli fanget flere ganger. I en elv i Yellowstone National Park i USA, der «catch and release» praktiseres og det er mange sportsfiskere, fanges en fisk gjennomsnittlig 9 ganger i løpet av en sesong. En fisk ble faktisk rapportert innfanget 4 ganger på samme dag.

Vurdering og konklusjon

«Fang- og slipp»-konseptet representerer et brudd med norsk fangsttradisjon. Fisking blir med dette en ren sport eller underholdning, frigjort fra den opprinnelige hensikt, å skaffe mat. Opplevelsen blir det sentrale. Konseptet innebærer også noe prinsipielt forskjellig i forhold til de fangstregulerende tiltak som til nå har vært benyttet i forvaltningen. Å stoppe fisket i visse perioder, frede enkeltarter eller ha regler om maskestørrelse for garn er fortsatt reguleringer av et matfiske, mens «fang og slipp» signaliserer en endring i hovedmålsetningen med fisket fra matauk til utelukkende opplevelse og spenning.

Etter Rådets oppfatning er det viktig å underbygge og utvikle holdninger som tar vare på ressursene i naturen og forvalter dem på en bærekraftig måte. Det er imidlertid liten grunn til å tro at «fang og slipp»-konseptet fremmer slike holdninger. Rådet er tvert imot engstelig for at konseptet snarere vil tilsløre nødvendigheten av å respektere naturens egne grenser, så lenge målsettingen er å la selve fisket foregå uten begrensninger.

Fisk er mer enn bare en ressurs. Fisk er levende vesener som utsettes for smerte, redsel og stress og påføres skader som etter timer eller dager kan få dødelig utgang når vi behandler dem etter «fang og slipp»-prinsippet. Nyere forskning tyder på at fiskens evne til å føle smerte og frykt neppe er vesensforskjellig fra varmblodige dyr. Dette bør etter hvert få konsekvenser for hvordan vi behandler fisk.

Mange foreldre forsøker å lære sine barn respekt for levende liv og natur. Man fisker det man trenger til mat. Man fisker ikke for å kaste fangsten, selv om det er moro å fiske. Det er sløsing med ressurser. Om man fortsetter å fiske for bare å slippe ut igjen all fisken man måtte få, er det å plage dyr unødvendig (jamfør dyrevernloven § 2.)

Det kan synes som et paradoks at Rådet finner det mer etisk høyverdig å drepe fisken enn å slippe den ut igjen. Dersom fisken selv kunne velge, ville den utvilsomt valgt livet. Men det er ikke det som er poenget. Den gode gjerning, d.v.s. å gi fisken friheten tilbake, er nemlig avhengig av at man først påfører fisken lidelse i form av smerte og redsel. På samme måte som det ikke er akseptabelt å fange fugler eller pattedyr i feller uten annen hensikt enn å ha det moro, finner ikke Rådet at det er akseptabel forvaltning å tillate at fisk påføres smerte og stress ved fisking uten annen hensikt enn å tilfredsstille menneskers behov for spenning og opplevelse. Dersom fiskebestanden er for liten til å kunne beskattes, er alternativet etter Rådets syn å stanse fisket. Verken hensynet til sportsfiskere eller grunneieres inntekt fra salg av fiskekort kan etter Rådets syn forsvare et forvaltningssystem der den lidelse som fisken påføres ikke blir tillagt vekt. Rådet for dyreetikk vil på denne bakgrunn fraråde at «fang- og slipp» blir innført som forvaltningstiltak i Norge.