Skip to content

Uttalelse om kutrener

    Kutrener er en elektrisk bøyle som er montert over ryggen på kyr som står bundet på bås. Kutreneren skal dressere kua til å gå tilbake i båsen før den gjør fra seg, slik at gjødsel og urin ikke havner i båsen. Bås og ku holder seg dermed reinere, og melkingshygienen blir bedre. Fordi dette sparer røkteren for tidkrevende arbeid, er kutrener installert i de langt fleste norske båsfjøs.

    Elektrisk strøm er ubehagelig eller endog smertefullt for kua. De fleste kyr lærer raskt hvordan de skal unngå å få støt når de gjør fra seg. Etter en innlæringsperiode vil man tidvis kunne frakoble kutreneren, men for å holde adferdsendringen ved like, vil det oftest være nødvendig å koble inn strømmen med jevne mellomrom.

    Det er vist at bruk av kutrener også virker inn på annen adferd. Kyr med kutrener bruker lengre tid på å legge seg, foretar mindre kroppspleie og viser svakere brunst enn kyr uten kutrener. Risikoen for spenetråkk ser også ut til å øke.

    Etikkutvalget finner det grunnleggende uheldig å regulere dyrs normale adferd gjennom å påføre dem smerte. Imidlertid vil menneskers hold av dyr ofte betinge bruk av ulike tvangsmidler. Det må derfor i det enkelte tilfelle gjøres en vurdering av størrelsen og varigheten av smerte eller ubehag dyret påføres, hvor nødvendig formålet er, og om det finnes alternative løsninger som gir akseptable resultater.

    På et båsfjøs er kuas bevegelsesfrihet og mulighet til naturlig adferd allerede sterkt begrenset. Dersom det i tillegg brukes kutrener, må kua konstant tilpasse sin adferd for å unngå ubehag eller smerte. Utvalget finner det sannsynlig at kutreneren kan utgjøre en betydelig stressfaktor.

    Etikkutvalget er på denne bakgrunn av den oppfatning at bruk av kutrener bør avvikles.

    Et etisk forsvarlig dyrehold koster. Utvalget er overbevist om at et forbud mot kutrener vil måtte få negative virkninger for det driftsøkonomiske grunnlaget. Dette må det legges vekt på ved framtidige landbrukspolitiske løsninger for storfeholdet.

    Hva er en kutrener

    Kutrener er en elektrisk bøyle som monteres over ryggen på kua i den hensikt å dressere kua til å gå tilbake i båsen ved defekasjon og urinering. Målet er at gjødel og urin havner i gjødselsrenna og ikke i båsen, slik at dyra holder seg reinere. Kutreneren monteres i en bestemt avstand bak båsfront og en bestemt avstand over ryggen. Ved normal defekasjon og urinering krummer ei ku ryggen. Den kommer da i kontakt med kutreneren og får et elektrisk støt. Kutreneren skal lære kua å unngå ubehaget (det elektriske støtet) ved å rygge litt tilbake i båsen umiddelbart før avsetting av urin eller avføring. Etter en vellykket innlæring vil kua rygge bakover selv om strømmen i perioder er frakoblet.

    Bakgrunn

    Kutrener fikk innpass i norsk husdyrbruk i forbindelse med utprøving av forskjellige typer båsinnredninger tidlig på 1950-tallet. Man ville vekk fra den arbeidskrevende
    tradisjonelle skantillen og introduserte gjødselrister over åpen kjeller.

    Høytytende kyr har behov for lang etetid, noe som gjør det uønsket å tidsbegrense adgangen til fôrbrettet. Når kua blir stående lengre fram i båsen, blir bakre del av liggeplassen tilgriset. Man beregner mengde avføring pr. døgn og ku til 20-30 kg og mengde urin til ca 15 l.

    I Landbruksdepartementets forskrift om hold av
    produksjonsdyr av 18.10.1992 omhandler § 11 kutrener:
    “Ved planlegging av nybygg og ved ombygging/ominnredning skal det benyttes løsninger som gir tilfredsstillende renhold uten bruk av kutrener.
    I eksisterende fjøs kan kutrener av godkjent type brukes. For sjuke og brunstige dyr, ungdyr i vekst og i tiden omkring kalving skal det ikke brukes kutrener. Kutrener skal tilpasses individuelt slik at den ikke er til unødig plage for dyret. Kutreneren skal kontrolleres daglig.”

    Etikkutvalget har bragt i erfaring at Landbruksdepartementet ikke tolker forskriften som et forbud mot å bygge nye båsfjøs med kutrener, men at det kun gis sterke føringer mot bruk av kutrener samt en strengere regulering av bruken. Etikkutvalget mener at en slik tolkning ikke er i samsvar med alminnelig oppfattelse av forskriftsteksten, og vil påpeke at det her er behov for en presisering.

    Det finnes pr. idag ingen annen typegodkjenning av kutrenere enn det som gjelder generelt for all elektrisk apparatur, og som gis av NEMKO. I følge Landbruksdepartementet vil imidlertid en ordning med typegodkjenning av tekniske innretninger bli etablert.

    Utforming og særlig strømstyrke på kutrenere varierer mye. Ulike forhold ved kuas nærmiljø som virker inn på styrken av støtet kua faktisk får, som fuktighet, båsunderlag, om det er kjetting- eller nylonbindsel, effekt av om kua står inntil metallinnredning, osv, burde klarlegges nærmere. Av og til kan en kutrener komme ut av stilling og gi kua kontinuerlig strøm.
    Den tekniske utformingen av kutreneren kan forbedres, f.eks. med alarm eller automatisk strømutkobling ved funksjonsfeil.

    Kutrener er vanlig brukt i norske båsfjøs. I materialet til en ny norsk undersøkelse om kutrener (Bøe, 1994) var kutrener i bruk i 81% av båsfjøsene. 13 % av fjøsene i undersøkelsen hadde fått installert kutrener etter 1988. Til sammenligning har kun 5% av svenske kubesetninger benyttet kutrener (svensk forbud fra 01.01.94). Bøes undersøkelse om kutrener omfatter kartlegging av tekniske detaljer ved ulike typer kutrenere, hvordan kutrener brukes, og om det er sammenheng mellom bruk av kutrener og ulike sjukdomsparametre. Disse resultatene foreligger ikke pr. dags dato.

    Det er registrert 27 400 kumelkleverandører og man regner med at mellom 500-700 av disse er løsdriftsfjøs (1992). Båsfjøset er dermed hovedtypen fjøs i Norge.

    I båsfjøs er kua bundet og kan bare bevege seg innenfor de rammer som bindsel, båsfront og båsskiller setter. Kua får bare delvis utføre kroppspleie og den får lite mosjon. Sosial aktivitet med andre dyr er minimal.

    Etter 1970 har vi fått en del løsdriftsfjøs med liggebås. I løsdriftsfjøs nyttes vanligvis ikke kutrener. Liggebåsen har istedet en høy tverrbøyle (nakkebom) i front som hindrer kua i å stå langt framme i liggebåsen. Løsdrift gir kua anledning til mosjon, kroppspleie og sosial omgang med andre dyr. Frekvensen av produksjonssjukdommen ketose reduseres sterkt. Løsdriftsfjøs har en noe lavere produksjon og en raskere utrangering av dyr enn båsfjøsene. Løsdrift er en relativt kostbar løsning i mindre besetninger (ca 10% dyrere enn kortbåsfjøs beregnet til 21 årskyr). Løsdrift på dypstrø i uisolert hus faller imidlertid rimeligere ut, men denne driftsformen har man fortsatt lite erfaring med i Norge.

    Fordeler med kutrener

    Undersøkelser viser at riktig bruk av kutrener gir:

    • renere dyr og renere bås (Bergsten et al. 1992, Østerås 1991) og dermed bedre melkingshygiene
    • redusert forekomst av plagsomme klauvsjukdommer som klauvråte og klauvbrannbyll (Bergsten & Pettersson 1992, Bergsten et al. 1992), pga renere bås.

    Bruk av kutrener er uten tvil arbeidsbesparende for bonden. Svenske undersøkelser viser at kyr uten kutrener legger 3-4 ganger mer gjødsel på båspallen enn kyr med kutrener. Tilskitning av de samme kyrne var ca 40% større.

    Ulemper med kutrener

    Ulemper med kutrener er først og fremst ubehaget for kua dersom den får støt, og den stressfaktor vissheten om å kunne få støt eventuelt er.

    Undersøkelser viser at bruk av kutrener påvirker noen sjukdomsparametre:

    • hyppigheten av spenetråkk øker (Østerås 1991)
    • hyppigheten av subkliniske mastitter øker (Bakken 1982) og
    • fruktbarheten blir dårligere (Eyrich et al. 1989, Østerås 1991).

    Det er vist at kyr med kutrener bruker lengre tid på å få lagt seg ned (Kohli 1987). Økt frekvens av spenetråkk kan skyldes at kuas naturlige bevegelsesmønster under reising og legging forstyrres av kutreneren. Nervøsitet vil også øke sannsynligheten for spenetråkk. Spenetråkk fører i mange tilfelle til mastitt (jurbetennelse).

    Kyr med kutrener viser svakere brunsttegn (Eyrich et al. 1989). Dette kan skyldes at naturlig brunstadferd hemmes av utsikten til å kunne få støt. Et eventuelt høyt nivå av stresshormoner vil også redusere fruktbarheten gjennom reduksjon av nivået av kjønnshormoner. Simensen (1988) fant imidlertid ikke forskjeller i nivået av stresshormonet cortisol mellom kyr med og uten kutrener, og påviste heller ikke endring av adferden. Etter norske forskrifter skal kutrener ikke brukes når kyrne er i brunst.

    Det er vist at i fjøs med kutrener utrangeres dyra i gjennomsnitt 2-3 mnd. tidligere enn i båsfjøs der det ikke brukes kutrener (Sölkner & Essl 1990).

    Det kan diskuteres i hvilken grad kutreneren framkaller stressreaksjoner hos kua. Ved en riktig innstilt kutrener vil en normalt lærenem ku raskt lære å mestre situasjonen. Støtet som kommer når den krummer ryggen før urinering eller defekasjon, er forutsigbart, og kua kan lære å handle adekvat (mestring) for å unngå støtet – den kan rygge tilbake et skritt eller to før den gjør fra seg. Andre kyr lærer en annen strategi – de gjøre fra seg uten å krumme ryggen. En slik strategi fra kuas side kan føre til at røkteren monterer kutreneren stadig lavere.

    Kutreneren vil også innvirke på kuas adferd forøvrig. I en sveitsisk undersøkelse (Kohli 1987) kom opptil 80% av støtene i annen sammenheng enn urinering og defekasjon, dvs. under fôropptak, kroppspleie, strekking etter å ha stått opp, m.v. Kutreneren reduserer muligheten for kroppspleie (slikke seg på ryggen, klø seg med hornet) mens kua står. Kyr med kutrener foretar mindre slik kroppspleie enn kyr uten kutrener (Kohli 1987). Kua vil også risikere å få støt som den ikke kan lære seg å unngå, f.eks. ved hosting. Uventete og ukontrollerbare støt er klassiske kilder til stresspåkjenning.

    Sjukdom i klauver, buksmerter (kvasst) og forestående fødsel er andre eksempler på situasjoner der kyr gjerne står med krum rygg. I følge den norske produksjonsdyrforskriften skal ikke kutrener brukes over sjuke og drektige (skal forstås som høydrektige) dyr.

    Ulike individer kan reagere helt forskjellig på nøyaktig samme stressituasjon. Et dyr som opplever at det ikke kan kontrollere situasjonen med sine mestringsmetoder, blir stresset. Langvarig og intens belastning kan både hos dyr og mennesker gi sykdommer som tilsynelatende ikke har noen direkte forbindelse med selve belastningen.

    Etikkutvalget ser at faren for forskriftsstridig bruk av kutrener er stor. Riktig bruk av kutrener krever et nøye ettersyn og bevisst holdning hos røkteren, og oppfølging fra veterinær og dyrevernnemnd.

    Problemstillinger

    Hvor plagsomt er det for kua å ha en kutrener over ryggen? De fleste kyr vil endre sin adferd slik at de i stor grad unngår støt. De kan altså stort sett mestre situasjonen, selv om den enkleste strategien under naturlige forhold – det å fjerne seg fysisk fra den ubehagelige situasjonen – ikke finnes. Dette kan ha konsekvenser for de mer “tungnemme” individene.

    Medfører det plager eller savn for kua når den endrer sin adferd? Å rygge før avsetting av urin og fæces skulle en tro var uproblematisk. Å ikke få utført kroppspleie mens kua står kan oppleves verre. Forlenget tid til forberedelse av legging tyder også på at kutreneren forstyrrer kua.

    På den annen side; hvor plagsomt er det for kua å være skitten? Er gevinsten for kyrne ved bedre klauvhelse (redusert smerte) større enn tapet i form av modifisert adferd og stress? Er det praktisk og økonomisk mulig for røkteren å øke sin arbeidsinnsats i fjøset slik at god hygiene kan opprettholdes uten bruk av kutrener?

    Etikkutvalgets konklusjon

    Etikkutvalget finner det grunnleggende uheldig å regulere dyrs normale adferd gjennom å påføre dem smerte. Imidlertid vil menneskers hold av dyr ofte betinge bruk av ulike tvangsmidler. Det må derfor i det enkelte tilfelle gjøres en vurdering av størrelsen og varigheten av smerte eller ubehag dyret påføres, hvor nødvendig formålet er, og om det finnes alternative løsninger som gir akseptable resultater.

    På et båsfjøs er kuas bevegelsesfrihet og mulighet til naturlig adferd sterkt begrenset. Faktorer som båsutforming, bindsel, båsskiller, båsfront og kutrener bestemmer kuas bevegelsesmulighet. Etter etikkutvalgets oppfatning er det i mange tilfeller andre faktorer enn kutrener som utgjør det største problemet for dyrets trivsel og mulighet for normal adferd.

    Det er ingen tvil om at bruk av kutrener legger sterke begrensninger på kuas bevegelsesfrihet. Utvalget finner det sannsynlig at kutreneren utgjør en betydelig stressfaktor for noen dyr. Kua har ingen mulighet for å komme bort fra en situasjon der den hele tiden må tilpasse sin adferd for å unngå ubehag eller smerte. For kyr som seint lærer å endre sin adferd, vil vedvarende bruk av kutrener kunne være til betydelig plage for dyret. Selv om man etter den første innlæringsperioden tidvis vil kunne frakoble kutreneren, vil det for å holde adferdsendringen ved like, oftest være nødvendig å koble inn strømmen med jevne mellomrom.

    Etikkutvalget er på denne bakgrunn av den oppfatning at bruk av kutrener bør avvikles.

    Etikkutvalget innser imidlertid at riktig bruk av kutrener har klare fordeler for reinholdet, og dermed for melkingshygienen og klauvhelsen. Det vil være arbeidskrevende for røkteren å holde bås og kyr like reine ved hyppig skraping av bås og pussing av dyra, selv om nedsmussing av dyra trolig kan reduseres ved å klippe dyra og å strø båsen godt. Likevel vil det nok i praksis mange steder bli dårligere fjøshygiene og skitnere kyr uten bruk av kutrener. Det er derfor nødvendig å intensivere arbeidet med å utvikle alternativer som kan gi en bedre fjøshygiene uten bruk av kutrener.

    Et etisk forsvarlig dyrehold koster. Utvalget er overbevist om at et forbud mot kutrener vil måtte få negative virkninger for det driftsøkonomiske grunnlaget. Dette må det legges vekt på ved framtidige landbrukspolitiske løsninger for storfeholdet.

    Litteratur / referanser

    • Algers, Bo: Kodressörernas vara eller inte vara. Svensk Veterinärtidning. 1993. 45, nr. 5, 224-225.
    • Bakken, Gudbrand. The relationship between environmental conditions and bovine udder diseases in Norwegian dairy herds. Acta Agric. Scand. 1982. 32, 23-31.
    • Bergsten, Chr., Andersson, L. & Pettersson, B. Kodressörer och klövröta. Svensk Väterinärtidning. 1992. 44, nr. 10, 399-403.
    • Bøe, Knut (1. amanuensis, NLH), muntlig meddelelse feb. 1994.
    • Eyrich, H., Zeeb, K., Schopper, D. & Unshelm, J.: Einfluss des kuhtrainers auf die brunstsymptomatik bei milchkühen. Tierärztl. Umschau. 1989. 44, 3-12.
    • Haug, Kristen P. (fylkesagronom, Østfold) foredrag, Sem, 1991:
      “Bedre dyrevelferd, koster det noe?” SFFL Faginfo nr. 11, 1993, 49-53.
    • Hjulstad, Olav (tidl. prof. v/Inst.for byggningsteknikk, Ås).
    • Jensen, Per (professor i etologi ved veterinärinnrättningen i Skara): Dyrenes atferd, 1993.
    • Jønsson, Gøran (professor, Sveriges Landbruksuniversitet):
      foredrag, Sem, 1991. “Den svenske dyrevernloven – erfaringer så langt.” SFFL Faginfo nr. 11, 1993, 23-32.
    • Kohli, Erich: Auswirkungen des kuhtrainers auf das verhalten von milchvieh. Schweiz. Arch. Tierheilk. 1987. 129, 23-35.
    • Persson, Bo (VMD, Førsøksgården, Skara): Förbudet mot användande av kodressörer måste upphävas – av djurskyddsskäl. Svensk veterinærtidning. 1992. 44, nr. 15, 653-655.
    • Simensen, E., Sjåstad, Ø. & Bøe, K.: Effect of the cow-trainer on cleanliness, behaviour and plasma cortisol levels in dairy cattle. 1988. Proc. VIth Congress on Animal Hygiene, Skara 1988, 561-565.
    • Sölkner, J. & Essl, A. Einfluss verschiedener formen der anbindehaltung auf die nutzungsdauer von kühen. Züchtungskunde. 1990. 62, 222-233.
    • Østerås, Olav (Norske Meierier): 1991. Sluttrapport for miljøskjema perioden 1985-1990. Se også SFFL Faginfo nr. 11, 1993, 46-48.