Rådet for dyreetikk ble i oktober 2009 anmodet om å vurdere de etiske sidene ved rovviltangrep på beitende husdyr. Rådet avga uttalelsen ”Rovdyrangrep på beitende husdyr” i 1995 og ”Husdyr på utmarksbeite og levedyktige bestander av rovdyr – er sameksistens mulig?” i 2002/2003. Rådet for dyreetikk fant det riktig å vurdere forholdet på nytt. Norge har […]
Les mer...Moderne avlsarbeid har gitt en markant økning i ytelse hos de fleste dyrearter de siste 50 årene. Rådet for dyreetikk er tilfreds med at husdyravlen i Norge ikke ensidig har vektlagt utvalgte produksjonsegenskaper og eksteriøre trekk, men gjennomgående også har inkludert dyrevelferdsmessige forhold som helse og lynne. De største utfordringene innen husdyravl ser man, etter […]
Les mer...Tapene av tamrein og sau på utmarksbeite er på mer enn 150 000 dyr årlig. Ca. 50 000 dyr har de siste årene vært erstattet av det offentlige som drept av fredet rovvilt. Dette er i seg selv meget høye tall, og mange av dyra gjennomgår store lidelser i forbindelse med jaging og skadebiting. Rådet […]
Les mer...Dyrevernloven er ikke konsekvent når det gjelder adgangen til å kastrere dyr. For enkelte arter er kastrasjon forbudt, mens andre arter kan kastreres av lekfolk uten bruk av bedøvelse. Rådet for dyreetikk mener at det er behov for en helhetlig gjennomgang av regelverket. Rådet legger i sin vurdering vekt på hensynet til dyrs integritet og […]
Les mer...Avgitt april 1995 Etikkutvalget har vurdert problemene rundt husdyr på utmarksbeite og rovvilt. Utvalget har som utgangspunkt at Norge har påtatt seg et medansvar for å sikre levedyktige bestander av de store rovdyrene i Norden og at de lange tradisjoner befolkningen har med å utnytte utmarksressursene må kunne fortsette som en viktig del av norsk […]
Les mer...