Rådet for dyreetikk har vurdert et opplegg for intensiv produksjon av lammekjøtt. Produksjonen skal baseres på sauerasen Dorset, som i motsetning til andre raser viser brunst hele året. Lammingene skal skje puljevis, med 8-9 mnd. intervaller. Søyene slippes på innmarksbeite i sommerhalvåret. Lammene, som avvennes 2 mnd. gamle, fôres opp uten tilgang på beite. Rådet […]
Les mer...I forbindelse med Justisdepartementets høring om forslag til en ny og samlet hundelov har Rådet for dyreetikk vurdert forlagets håndtering av retten til avliving av hund. Rådet for dyreetikk ser mange fordeler ved at de viktigste lover og forskrifter som omhandler hunder blir samlet i ett regelverk. Særlig har de forskjellige bestemmelsene om løse hunder […]
Les mer...Reindriften er en arealkrevende næring som primært drives av samiske utøvere. Reindrift drives i klimatisk utsatte områder og baserer seg på bruk av utmarksbeite hele året. Reinens leveområder er utsatt for press fra bl.a. veibygging, vassdragsreguleringer, landbruk og generelt økt ferdsel. Reindriften har ikke de samme problemer med produksjonsbetingede sjukdommer og atferdsforstyrrelser som intensiv husdyrproduksjon. […]
Les mer...Rådet for dyreetikk har vurdert etiske sider ved hold av leppefisk sammen med laks i oppdrett. Leppefisk spiser lakselus og reduserer behovet for kjemisk lusebekjempelse. Rådet ser det som meget positivt at det benyttes biologiske, miljøvennlige bekjempelsesstrategier mot lakselus. Uten spesielle tiltak viser det seg imidlertid at leppefisk kan ha meget høy dødelighet i merdene, […]
Les mer...De siste årene har det skjedd en rask utvikling innen veterinærmedisinen, spesielt når det gjelder behandlingsmuligheter for familiedyr. Diagnostiske hjelpemidler og terapimuligheter står i mange land ikke langt tilbake for det som tilbys mennesker. Rådet for dyreetikk har, på bakgrunn av en henvendelse fra Landbruksdepartementet, diskutert de dyrevernmessige og etiske problemstillingene en slik utvikling bringer […]
Les mer...Rådet for dyreetikk er av Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen blitt bedt om å vurdere de etiske forhold og føre-var prinsippet knyttet til bruk av pelsdyrskrotter i fôr til pelsdyr. Spørsmålene har kommet opp i forbindelse med en prosjektsøknad. Rådet har forstått det slik at de helsemessige aspekter skal være ivaretatt gjennom «forskrift om transport […]
Les mer...Veterinærmyndighetene har bedt Rådet for dyreetikk uttale seg om dyrevernmessige og etiske konsekvenser av en eventuell dispensasjon for å drive oppdrett av krokodiller i Norge. Rådet peker i sin uttalelse på at det ikke er tradisjon for å holde krypdyr i fangenskap i Norge, og at det finnes svært lite innenlandsk kompetanse på krokodiller innen […]
Les mer...Flere land har aktivt tatt i bruk embryoteknikker i storfeproduksjonen. I Norge benyttes foreløpig teknikken i begrenset omfang. Embryooverføring er bl.a. aktuell når man ønsker en smittemessig trygg handel med dyr over landegrensene, ved overgang til en ny rase uten å gå veien om krysningsdyr og ved bevaring av truede raser. Rådet har tatt opp […]
Les mer...På bakgrunn av et pågående forskningsprosjekt om nedarving av tvilling-gener hos storfe, har Rådet for dyreetikk vurdert etiske sider ved en eventuell avlsstrategi for økt tvillingfrekvens. Tvillingdrektigheter hos storfe medfører at en betydelig andel av kvigekalvene blir født med unormale kjønnsorganer. Dette begrenser naturlig utbredelsen av gener som kan øke tvillingfrekvensen hos storfe. Selv om […]
Les mer...Avgitt november 1998 Rådet for dyreetikk har vurdert dyrevernmessige og etiske sider ved avl av hund. Etter Rådets syn bør det være rom for mange ulike hunderaser når det gjelder utseende og bruksegenskaper, men avlen må drives innenfor klare etiske rammer. Det avles idag på hunderaser som har eksteriøre trekk som direkte medfører eller disponerer […]
Les mer...