NSB har varslet at det etter nyttår ikke lenger vil finnes skytevåpen om bord på togsettene. Ved påkjørsler av dyr skal togpersonalet heretter kun varsle viltnemnd eller politi og ikke selv forestå avliving av skadde dyr. Rådet for dyreetikk mener at dette er uetisk og ber myndighetene kreve av NSB at de har rutiner for å avlive skadde dyr umiddelbart etter påkjørselen.
Mange av togene trafikkerer områder med mye vilt. Spesielt i snørike vintre er det ofte hjortevilt på linja. Siden togene sjelden lar seg bremse ned i tide, resulterer dette hyppig i påkjørsler. Sesongen 2005/2006 ble nesten 1000 hjortevilt påkjørt av toget. I tillegg kommer annet vilt og husdyr. Praksis ved påkjørsler har vært at toget rygger tilbake og sjekker dyrets tilstand. Mange dyr drepes momentant i kollisjonen, men slett ikke alle. Ikke sjelden er dyret fortsatt i live. Togpersonalet avliver da det skadde dyret ved hjelp av skytevåpen som oppbevares i togsettet. NSB har varslet at dette skal endres, og at det fra 2007 ikke vil oppbevares våpen om bord. NSB oppgir som grunn at det er i strid med våpenloven å ha skytevåpen i togene. NSB uttaler dessuten at avliving av dyr ikke er togpersonalets jobb, og henviser til at det er Jernbaneverket som har ansvaret for skinneganger. NSB uttaler videre at det er viltnemnda eller politiet sin oppgave å avlive skadde dyr.
Rådet for dyreetikk mener dette vil bli en uholdbar situasjon. Mange av strekningene på de mest utsatte banene, Rørosbanen og Nordlandsbanen, er ikke tilgjengelig fra bilvei. Dette er dessuten områder der det kan være langt til nærmeste politistasjon, og det tar også tid før medlemmer av viltnemnda vil kunne rekke fram. Påkjørsler skjer ofte mens det er mørkt, noe som ytterligere vanskeliggjør arbeidet med å gjenfinne dyret. En elg med knust bakpart, og som ellers er ved full bevissthet, kan dermed få forlenget lidelsen med flere timer.
Endring av praksis vil ha som konsekvens at flere dyr vil lide lenger enn i dag. Dette er etter Rådets skjønn både unødvendig og uetisk. Det kan også spørres om NSBs avgjørelse er i strid med dyrevernloven. Etter dyrevernloven plikter enhver å sørge for at dyr ikke utsettes for fare for unødig lidelse, og enhver som kommer over skadde eller syke dyr plikter å yte hjelp eller sørge for avliving for å spare dyret for ytterligere lidelse. For privatpersoner vil hjelpeplikten normalt anses for oppfylt ved varsling. Men i motsetning til en bilist, som kanskje eller kanskje ikke vil komme til å kjøre på et dyr i løpet av sin karriere som sjåfør, vet man at NSB kjører på dyr, i snitt nesten 3 hjortevilt per dag. Påkjørsler er derfor ikke bare et hendelig uhell, men noe som til stadighet skjer og som man vet vil skje så lenge det finnes vilt og ikke alle togstrekninger blir forsvarlig gjerdet. Dyrevernlovens bestemmelse kan derfor neppe sies å være oppfylt med kun en varsling fra NSBs side etter påkjørselen, slik det vil være for en tilfeldig bilist.
Lokomotivførerne har til media gitt uttrykk for at det vil være en stor belastning å måtte kjøre fra et lidende dyr, og ønsker å beholde ordningen med våpen. Hvis våpenloven faktisk umuliggjør oppbevaring av våpen på tog, mener Rådet for dyreetikk at bør våpenloven straks må endres. Imidlertid har våpenloven i dag unntaksbestemmelser (§6) som skulle gjøre det mulig å søke dispensasjon for oppbevaring av våpen, og denne muligheten må benyttes. Rådet for dyreetikk kan ikke se at en praksis der gevær oppbevares innelåst med sluttstykket på atskilt plass, skulle representere en sikkerhetsrisiko for passasjerer eller NSBs ansatte. I motsetning til i flytrafikken, er det er i dag ingen kontroll av reisende med tog med hensyn på hva disse kan bringe med seg inn på toget.
Rådet for dyreetikk uttalte seg også i 1994 om nødvendigheten av å medbringe våpen på togene for å ivareta dyrevernhensynet ved påkjørsler. Rådet mener at myndighetene nå bør kreve av NSB at de har rutiner for å avlive skadde dyr umiddelbart etter påkjørselen. NSB må sikre at alle togsett som trafikkerer aktuelle strekninger har med våpen og personale som kan stå for avliving av skadde dyr. NSB må i samråd med rette myndighet sørge for nødvendig opplæring av personale.
Uttalelse avgitt 29.12.06