Det vises til Landbruks- og matdepartementets høringsbrev 22. november 2018 med ønske om innspill til forslag til lov om forbud mot hold av pelsdyr. Rådet for dyreetikk er p.t. imellom to oppnevningsperioder. Dette høringssvaret er derfor forfattet av Rådets sekretær basert på tidligere uttalelser om pelsdyrhold.
Rådet for dyreetikk (RDE) har to ganger tidligere uttalt seg om hold av pelsdyr. I uttalelsen fra 1994 skriver RDE (da Landbruksdepartementets etikkutvalg) at de eksisterende driftsformene ikke kan forsvares og at pelsdyrhold bør avvikles. I sitt høringssvar fra 2014 gjentar RDE at driftsformene ikke er akseptable ut i fra dyrevelferdsmessige og dyreetiske hensyn og fremmer ønske om en styrt avvikling av alt pelsdyrhold i Norge.
I forslagets bakgrunn kommer det fram at forbudet mot hold av pelsdyr er etisk begrunnet. I RDEs høringssvar fra 2014, står det at «Ut i fra en dyreetisk synsvinkel, mener Rådet at formålet med pelsdyrproduksjonen skiller seg fra formålene med annen husdyrproduksjon, da pels er et unødvendig produkt. Formålet er derfor ikke av en slik art at det kan rettferdiggjøre en produksjon hvor det stilles spørsmål ved om dyrevelferden er godt nok ivaretatt.» RDE støtter derfor at formålsetikk legges til grunn for forbudet.
I Dyrevelferdsloven §3 heter det at «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» Ettersom departementet begrunner forslaget med at «… hold av pelsdyr medfører belastninger på dyrene som ikke kan forsvares ut fra formålet med dyreholdet», kan forbudet hjemles i Dyrevelferdsloven. RDE støtter allikevel forslaget om at forbudet hjemles i en egen lov, ettersom dette tydeliggjør hensikten og minsker tolkningsrommet.
RDE har ingen innvendinger mot lovteksten. Det bør imidlertid spesifiseres at det vil bli ført tilsyn hos gjenværende pelsdyrprodusenter i avviklingsperioden for å sikre at dyrevelferden ikke svekkes