Avgitt april 1995
Landbruksdepartementets etikkutvalg har vurdert sulting av oppdrettsfisk. Sulting er i utstrakt grad blitt tatt i bruk som et produksjonsregulerende tiltak. Perioder med sult har også en dokumentert positiv virkning på enkelte kvalitetsparametre. Full sulting av fisk kan gjennomføres i ukesvis tilsynelatende uten problemer for fisken. Etikkutvalget er imidlertid ikke kjent med at det er foretatt spesielle undersøkelser for å avdekke en eventuell stressbelastning på fisk under sult. Redusert fôrtildeling kan resultere i skader som følge av konkurranse om knappe matressurser.
Fisk er fysiologisk tilpasset til å tåle perioder med minimalt fôropptak. I fangenskap er det imidlertid menneskene som bestemmer når oppdrettsfisken skal få mat, og fisken har ingen mulighet for å oppsøke andre lokaliteter. Oppdrettsfisk har dessuten under sultperioder et sterkt vekstpotensiale som ikke realiseres. Riktignok har vi i vår kulturkrets en annen holdning til fisk enn til pattedyr og fugler. En vurdering av disse holdninger i lys av nyere forskning vil etikkutvalget komme tilbake til ved en seinere anledning. Utvalget mener imidlertid at dyr som holdes i menneskers varetekt må gis forhold som minst tilfredsstiller dyras grunnleggende fysiologiske behov, uansett om det gjelder fisk eller høyerestående dyr. Utvalget kan ikke anbefale at sulteperioder tas i bruk som et markeds-, produksjons- eller kvalitetsregulerendes tiltak. Utvalget har likevel ikke innvendinger mot den sultefôring som anvendes før slakting for å tømme fiskens tarmsystem.
Henvendelse
Etikkutvalget har av Landbruksdepartementet fått oversendt et brev fra Dyrebeskyttelsen Norge angående slanking eller sultefôring av oppdrettsfisk. Landbruksdepartementet sier i sin kommentar at problemstillingen som reises av Dyrebeskyttelsen er høyst relevant.
Bakgrunn
Perioder med opphørt eller sterkt redusert fôring av oppdrettsfisk er tatt i bruk av havbruksnæringen som et produksjonsregulerende tiltak. I tider med omsetningsvansker, overproduksjon og lave priser kan fisk holdes levende i sjøen uten at den vokser og uten fôrkostnader. Alternativet er å slakte fisken og legge den inn på fryselagre. Fordelen med sultefôring er at produksjonen senkes totalt ved at 1) fisken får lengre oppholdstid i sjøen uten at vekten øker og 2) ved at ny smolt ikke settes ut. Sultefôring av oppdrettsfisk er blitt et utbredt produksjonsregulerende tiltak som anbefales av oppdretternes organisasjoner. Sultingsregimet kan variere fra at det fôres annenhver uke til total stopp av fôring over en lengre periode.
Sulting av oppdrettsfisk i andre sammenhenger
Opphørt fôring den siste tiden før slakting skal i følge forskrifter gjennomføres av slaktehygieniske årsaker. Når tarmen er tom, er faren for forurensning av fiskekjøttet under sløying mindre. Anbefalt sulteperiode er minst 7 døgn om sommeren og 12-14 døgn i vinterhalvåret.
Vanlig fôrtildeling
I oppdrett fôres fisk vanligvis etter appetitt. Et problem i næringen har vært overfôring, som gir stort spill av fôr. Dette er både uøkonomisk og øker forurensningen. Nyere fôringsregimer består i hyppigere fôring, men med mindre hver gang, og med observasjoner av fiskens appetitt. Ny teknologi, som automatisk registrerer fiskens appetitt og regulerer fôrtildelingen deretter, er også tatt i bruk.
Regelverk
Fisk er omfattet av dyrevernloven. § 5 sier at den som eier eller har dyr i sin varetekt, skal sørge for at dyret får nok og godt nok fôr og vann, alt etter behovet til det enkelte dyret.
Fiskeridirektoratet har regelverk som omhandler låssetting av levende villfisk, men dette er ikke dyrevernmessig begrunnet.
Fysiologiske sultperider
Fisk kan overleve i månedsvis uten tilgang på mat. Mange fiskeslag gjennomgår i vill tilstand perioder uten inntak av fôr. Laks og ørret har i sin normale livssyklus slike perioder. Når sjøtemperaturen synker, reduseres appetitten. Normalt er fôropptaket og veksten sterkt redusert om vinteren sammenlignet med i sommerhalvåret. Likeledes vil kjønnsmoden fisk som går opp i elvene for å gyte, nesten ikke spise på ukesvis.
Forsøk med sulting av fisk
Det er foretatt flere undersøkelser vedrørende sulting av matfisk for å undersøke effekter på slaktekvalitet, og for å dokumentere effekten av sulting som et tilvekstreduserende tiltak.
Det er såvidt utvalget kjenner til ikke foretatt stressmålinger på slik fisk. Dyrevernaspektet, f.eks. med observasjon av adferd, er heller ikke tatt med i disse rapportene. Det opplyses imidlertid fra disse forskningsmiljøene (Akvaforsk) at sulting av fisk kan foretas tilsynelatende uten problemer for fisken. Fisken blir neppe mer mottakelig for sjukdom, og dødeligheten er upåvirket. Om sommeren kan det opptre kannibalisme og øye-snapping. Helt opphørt fôring fungerer i praksis langt bedre enn å fôre svakere enn etter appetitt. Redusert fôring gir konkurranse om matressursene og fare for kannibalisme.
Norske forskningsmiljøer har foretatt forsøk der fisk er blitt helt eller delvis sultet i opptil flere måneder. Fisken går da bare moderat ned i vekt. Stor fisk ser ut til å kunne utvikle kompensasjonsmekanismer for å motstå lengre sultperioder, og vektreduksjonen er størst den første måneden. Laks går ned i vekt ved at innvollsfett minker. Proteinlagrene samt fettet i muskulaturen er nærmest upåvirket. Næringsverdien av fiskefileten skulle således være lite påvirket av sulting. Vekten av sløyd laks går ned 8-9 % ved sulting i 8 uker om sommeren, mens tilsvarende vektreduksjon om vinteren var 3-4 % etter 11 uker uten mat. Det er foretatt sensoriske tester av filet av sultet laks som tyder på forbedret kvalitet i form av større fasthet og saftigere kjøtt. Fargen var upåvirket. Det er imidlertid artsforskjeller. Hos regnbueørret minker muskelfettet før innvollsfettet ved sulting, og filetfargen blir blekere. Sulting av regnbueørret vil således føre til en mindre fet filet. Mens sulting av laks vil kunne bli tatt i bruk for å styre produktkvaliteten, er sulting av ørret blitt foreslått som et tiltak for å slanke overfeit fisk.
I perioder med sulting vil tarmepitelet flates ut (tilbakedannes). Epitelet restituerer raskt etter at fôringen gjenopptas, selv etter sulting i flere uker.
Sulting av andre husdyr
Slankefôring av overvektige husdyr (hund, katt, hest) foretas uten at folk flest reagerer negativt på det. Sultefôring av husdyr ved mangel på fôr i dårlige år (“vårknipe”) er ikke lenger akseptert og vekker reaksjoner med krav om slakting. Mange produksjonsdyr fôres restriktivt (mindre enn de har lyst på) for at slaktene ikke skal bli for feite (gris), eller for at skjelettet skal rekke å modnes før dyret blir tungt (broilerhøner).
Vår kulturs syn på fisk
Vi er vant med å betrakte fisk som laverestående dyr uten særlig bevissthet eller evne til smerteoppfattelse. Vår behandling av fisk gjenspeiler dette synet med bruk av fiskekrok, garn og trål, fangstmetoder som aldri ville vært tillatt overfor fugler og pattedyr. Fluefiskerens timelange kamp for å få laksen på land blir betraktet som en spennende sport og ikke som dyreplageri.
Nyere data tyder imidlertid på at fiskens nervesystem ikke er vesensforskjellig fra pattedyrs, og at fisk kan føle både smerte og frykt. Dette vil etter hvert kunne få betydning for vårt syn på fisk i sin alminnelighet og gjøre det nødvendig med en gjennomgående drøfting av holdningen til fisk i vår kultur. Norsk dyrevernlov fra 1974 er forøvrig en av de få i verden som omfatter fisk, selv om svært få bestemmelser omhandler fisk spesielt.
Etikkutvalgets vurdering
Det synes som om opphørt fôring av fisk kan gjennomføres i flere uker, tilsynelatende uten skadevirkninger på fisken og med faktisk positiv virkning på kvalitetsparametre. Det er imidlertid ikke foretatt egne undersøkelser for å finne ut om fisken selv responderer på sulting med stressreaksjoner.
Etikkutvalget ser det som et dilemma at næringen på den ene siden ønsker å ta i bruk tilleggslys for å øke fôropptaket og veksten vinterstid, mens man på den annen side ønsker å kunne sulte fisken og dermed konservere den levende dersom produksjonen blir for stor.
Alle dyr som holdes i menneskers varetekt må sikres tilførsel av tilstrekkelige mengder av fôr som tilfredstiller dyras behov. Overfôring og sultefôring bør unngås. Fisk, som er vekselvarme dyr, kan ikke uten videre sammenlignes med pattedyr og fugler. Fisk er fysiologisk tilpasset til å tåle perioder med minimalt fôropptak. I fangenskap er det imidlertid menneskene som bestemmer når oppdrettsfisken skal få mat, og fisken har ingen mulighet for å oppsøke andre lokaliteter. Oppdrettsfisk har dessuten under sultperioder et sterkt vekstpotensiale som ikke realiseres. Utvalget kan ikke anbefale at sulteperioder tas i bruk som et markeds-, produksjons- eller kvalitetsregulerende tiltak. Utvalget har likevel ikke innvendinger mot den sultefôring som anvendes før slakting for å tømme fiskens tarmsystem.