RÅDET-FOR-DYREETIKK
Oppnevnt av Landbruksdepartementet
Avgitt april 1994
Sammendrag
Landbruksdepartementets etikkutvalg har vurdert hold av hare i hegn for å trene harehunder. Hensikten med treningen er å gjøre treningstiden, og seinere harejakten, mer effektiv for jegeren. Haren står imidlertid i reell fare for å bli tatt og drept av hunden. Etikkutvalget har etter en helhetsvurdering kommet fram til at hold av hare i hegn for å trene jakthund ikke er etisk akseptabelt.
1 Bakgrunn om harejakt
Jakttiden for hare er fra 10. september og ut februar måned (til 15. mars i Nord-Norge). Jakten drives oftest med hund (såkalt “løs, på drevet halsende hund”). Hunden finner haren og løper på sporet etter denne mens den bjeffer (los). Haren tilpasser farten etter forfølgeren, og springer saktere med en langsom hund etter seg. Haren løper i store runder. Jegeren stiller seg opp et sted hvor han forventer at haren vil komme forbi.
I følge jaktstatistikken ble det skutt 114 000 harer i 1991/92, og 77 000 harer i 1992/93.
2 Harens naturlige levevis
Hare finnes over hele landet, med unntak av enkelte øyer. Haren lever av gress, urter og blader om sommeren, og lyng, bark og bladknopper/skudd om vinteren. Haren regnes for å være meget stedfast, og vandrer sjelden lengre enn 5 km (kilde: Norges Dyr, Cappelen 1991). Den hevder ikke revir, og lever ikke noe egentlig sosialt liv. Haren har et stort formeringspotensiale. Den blir kjønnsmoden 1 år gammel, og får 1-3 kull i året med 2-6 unger i hvert kull. Drektighetstiden er 7 uker, og første kull kan fødes så tidlig som i februar/mars sørpå. Haremor lar ungene die om natten de første 3-4 ukene, ellers er det lite yngelpleie. Haren er mest aktiv i skumringstiden og om natten. På dagtid hviler den gjerne på et sted med utsikt. I fangenskap kan haren bli opptil 14 år gammel, men som regel langt mindre i naturen. Haren har svært mange fiender og er dessuten utsatt for en rekke sjukdommer.
3 Trening i hegn
– Hensikt. Hensikten med å trene harehund i hegn med hare, er å gjøre treningen effektiv. I hegnet vet treneren at det er hare, og at det samtidig ikke er andre jaktobjekter. Hunden kan da trenes i å spore hare uten andre forstyrrende lukter. For valper og unghunder hevdes det å være viktig at de preges på “riktig” viltart så tidlig som mulig. En slik preging antas å gjøre den voksne jakthunden mindre tilbøyelig til å forfølge annet vilt. Av Norges beste harehunder (mestvinnende på jaktprøver) er mange trent i hegn.
– Framgangsmåte. Harehegnenes størrelse er fra omlag 6 til 25 dekar. De minste hegnene brukes for preging av valper, de større for trening av voksne hunder. Eier eller trener går med hunden løs i hegnet. Hunden skal oppspore haren og forfølge denne. Det er ikke alltid hunden klarer å finne haren i løpet av en vanlig treningsøkt på en halvtimes tid. Uerfarne hunder mister dessuten ofte sporet av haren etter kort tid (under 1 minutt).
4 Forholdet til hunden
Ved jakttrening på hare i hegn kommer hunden neppe i fare for å påføres lidelse eller skade.
5 Forholdet til haren
Haren kan lett bli drept av hunden dersom den blir tatt igjen. Hunden trenes løs, og vil neppe la seg stoppe av treneren. Normalt vil en hare ikke ha vanskeligheter med å holde avstand til en hund, nesten uansett føreforhold. I et hegn er imidlertid haren prisgitt den topografi og vegetasjon som finnes der for å kunne stikke seg vekk. “Erfarne” harer i rimelig gunstige hegn vil trolig mestre jaktsituasjonen uten utilbørlig stresspåkjenning, dersom treningsøktene er av begrenset varighet og antall. De mindre erfarne harene kan derimot alltid stå i fare for å ikke vinne mer erfaring!
6 Hare i fangenskap
Harens mangel på territoriehevding gjør hare, sosialt sett, enkel å ha i hegn. Den er også stasjonær, og burde derfor kunne holdes i hegn uten store atferdsmessige problemer. Men sjukdommer, og særlig parasitter, blir lett et problem der tettheten er stor. Hare i oppdrett holdes derfor på netting.
7 Andre forhold
Hare er et ettertraktet vilt for mange dyr i vår fauna. Hare i hegn vil sannsynligvis være et enklere bytte enn ville harer. Rev kan stenges ute med gjerde, kanskje også gaupe. Men rovfugler vil også kunne bli tiltrukket av slike hegn. Det er kjent at det ved fiskeoppdrettsanlegg skytes fredet skadevilt som hegre, skarv og oter. Harehegn kan medføre en tilsvarende risiko for fredet rovfugl.
8 Etikkutvalgets konklusjon
Hensikten med å trene harehund på hare i hegn er å effektivisere treningen og seinere jakten for jegeren. Haren står i reell fare for å bli innhentet og drept av hunden. Landbruksdepartementets etikkutvalg ser ikke at de fordelene en slik preging eller jakttrening innebærer, rettferdiggjør den belastning og fare som haren utsettes for. Utvalget vil derfor konkludere med at hold av hare i hegn for å trene jakthund ikke er etisk akseptabelt.
RÅDET FOR DYREETIKK
Rådet for dyreetikk (tidligere Landbruksdepartementets etikkutvalg) er et uavhengig, rådgivende
organ oppnevnt av Landbruksdepartementet. Rådet for dyreetikk skal vurdere og gi råd om
prinsipielle etiske sider ved dyrehold og husdyrproduksjon, inkludert oppdrettsfisk, kjæledyr og
ville dyr i fangenskap. Rådet kan vurdere bruk av bioteknologi på dyr, samt behov for endringer i
lovverk og forvaltningspraksis på dyrevernområdet. Mandatet omfatter også konsekvensetiske
sider for det ytre miljø som en følge av moderne avl og dyrehold samt legemiddelbruk, herunder
påvirkning av det genetiske mangfoldet og ville biologiske ressurser.
Rådet har 7 medlemmer: Svein Aage Christoffersen (leder, frittstående medlem), Georg Apenes
(frittstående medlem), Johannes Kvåle (Norges Bondelag), Liv Solemdal (Norsk bonde- og
småbrukarlag), Toralf Metveit (Dyrebeskyttelsen Norge), Knut Hove (Norges landbrukshøgskole)
og Torill Malmstrøm (Landbruksdepartementet).
Kontakt: Cecilie M. Mejdell (sekretær)
Arnemovn. 6
2500 Tynset
Tlf./fax: 62 48 20 26