Vi mener det bør innføres kompetansekrav til alle dyreholdere.
Rådet for dyreetikk har i et skriv til Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet nylig presentert sine vurderinger i forbindelse med regjeringens pågående arbeid med ny stortingsmelding om dyrevelferd.
Bakgrunnen for dette er at Landbruks- og matdepartementet har bedt rådet vurdere hva som er de mest aktuelle etiske problemstillingene relatert til dyrevelferd i Norge i dag. I denne kronikken presenterer vi noen av Rådet for dyreetikks vurderinger, som et flertall i rådet stiller seg bak (Norges Bondelag har tatt dissens).
Generelt mener vi at det per i dag finnes nok kunnskap om husdyrartene våre til å kunne utvikle og innføre et mer optimalisert husdyrhold enn vi har i dag. Det er behov for et større fokus på implementering, altså omsetting av kunnskap til praksis. For å lykkes med å innføre disse endringene må økonomiske virkemidler i landbrukspolitikken brukes på en slik måte at bonden har mulighet til å investere i dyrevelferd.
I Dyrevelferdsloven står det: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.» Rådet for dyreetikk ønsker at begrepsbruken i loven blir gjort mer presis og forpliktende og gjenspeiles i forskriftene. Dyrs egenverdi kan for eksempel knyttes tydeligere til dyrs utfoldelse og naturlige spekter av atferd. Å kunne utfolde seg i tråd med ens atferdsmessige behov, herunder ha muligheten til fri bevegelse og utforskning av et stimulerende levemiljø, er i denne sammenhengen grunnleggende viktig.
I Dyrevelferdsloven er dyrs rettigheter ikke eksplisitt omtalt, men underforstått. Dette innebærer at dyrs status som rettssubjekter ikke er gjort tydelig rede for. Rådet for dyreetikk anbefaler at dyrs rettigheter og status som rettssubjekter omtales direkte i loven.
Rådet for dyreetikk mener at Dyrevelferdsloven i større grad burde ivareta interessene til dyr som verken eies eller på annen måte holdes av mennesker, det vil si viltlevende dyr. Ville dyr påvirkes direkte eller indirekte av ulike typer utbygginger og andre menneskelige aktiviteter. Rådet for dyreetikk anbefaler derfor en forsterket innsats for å sikre velferdsbehovene til ville dyr i situasjoner hvor de kan bli skadelidende som følge av menneskers handlinger.
For å gi forbrukerne et best mulig kunnskapsgrunnlag, mener Rådet for dyreetikk at det bør innføres krav om at matprodusenter og andre aktører innen dyrehold offentliggjør produktinformasjon som sier noe vesentlig om dyrevelferden i ulike typer dyrehold. Et annet poeng er at etisk forsvarlig behandling av dyr medfører behov for kompetansebygging og evne til etisk refleksjon hos dyreholdere. Vi mener det bør innføres kompetansekrav til alle dyreholdere.
“Rådet for dyreetikk foreslår at arealkravet til gris økes med minst 50 prosent.”
Alle dyr som holdes for menneskelige formål bør etter Rådet for dyreetikk sin vurdering få artsrelevante miljøberikelser. Dyretettheten kan ikke være så høy at den fører til nedsatt mulighet for naturlig atferd og økt sosialt stress, som kan øke forekomsten av sykdom og skader eller fører til økt dødelighet. Videre bør alle produksjonsdyr, uavhengig av produksjonsform, ha tilgang til utearealer. For å sikre at dette kan gjøres på en måte som ivaretar dyrenes velferd, helse, og biosikkerhet, bør det iverksettes arbeid for å tette kunnskapshullene om velferdsutfordringer og smittsomme sykdommer ved utegang.
Rådet for dyreetikk foreslår at arealkravet til gris økes med minst 50 prosent. Det gjør det mulig å tilby griser et mer stimulerende miljø, hvor de fritt kan bevege seg mellom ulike områder for å ete, gjøre fra seg, hvile, leke og utforske omgivelsene sine med trynet. Når det gjelder oppdrettslaks, mener vi det kan reises spørsmål ved om dagens åpne merdteknologi gir fisken den beskyttelsen mot ytre påvirkninger som den ifølge loven har krav på.
Dagens nivå av skader, lus, sykdom og dødelighet i oppdrettsnæringen er på ingen måte akseptabel. Rådet for dyreetikk mener myndighetene bør ta grep for å redusere intensiteten i produksjonen og ta i bruk økonomiske virkemidler overfor produsenter som ikke kan dokumentere gitte krav for dyrevelferd og lav dødelighet.
Om avl på husdyr står det i Dyrevelferdsloven at avlen skal gi «robuste dyr med god funksjon og helse.» Det skal ikke drives avl som «endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt», som «reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd», eller som «vekker allmenne etiske reaksjoner.»
Slaktekyllingen Ross 308 er et eksempel på en fremavlet dyrerase med veldokumenterte helse- og velferdsutfordringer, både hos kyllingene selv og hos foreldredyrene. De nevnte punktene taler etter Rådet for dyreetikk sin vurdering for å ikke lenger tillate bruk av Ross 308 i Norge.